| Web redaktør: |
| Erik Østerud | Sist oppdatert: |
| 08.01.05 |
[ Årene 45-60 | Årene 60-75 | Årene 75-90 | Årene 90-00 ]
Flyhistorikk 1945-1960
Forfattet av E.Østerud
kilder :T.E Hole,Håkon Daler,Kai Hagby,Vidar Halvorsen,Kjell Utne Hansen
Begynnelsen
Allerede i 1912 ble det gjort forsøk med glidefly i Lier.Det var en herre ved navn Jørgen Gløersen,
som forsøkte seg med en dobbeldekker-type glidefly.
Tre meget flyintereserte herrer fra Drammen , Torleif Bagge-Sand ,Georg Holst og Aarnt Jørgensen ,
kjøpte i 1926 en tysk motorglider av type Espenlaub 7. En liten sak med en 20 Hk. motorsykkel-motor
montert i nesen. De fikk spesiell tillatelse til å fly uten registrering , da alle flyvninger skulle
skje lokalt på Drammens-isen.Flyet ble total skadet i en låvebrann en stund senere.
Papirglideren ble konstruert av Finn Sørensen , og bygget av han og Egil Linnes i 1934. Konstruksjonen
i vingene bestod av trelister trekt med brunt kraftpapir. Første prøveflyging ble foretatt på
Drammens-isen med lastebilslep.Dette var ingen suksess . Det gikk derimot mye bedre i Strøtvetbakken
der man oppnådde høyder på 3-4 meter.
Bagge-Sand bygget også en skiglider vinteren 1934 . Han gjorde over 50 flyvninger med denne i bakken.
Drammen Flyklubb
Klubben ble offisielt startet i 1936 som en oppfølger etter modellflyklubben "STRATOS".
Aktiviteten de første årene bestod i bygging av glidefly og modellfly.
2.verdenskrig satte en midlertidig stopper for aktiviteten, da alt materiell
ble beslaglagt av "Hirdens Flykorps". Etter krigen ble aktiviteten tatt opp
igjen i form av glideflygning. Materiellet var en enkel glider av typen Grunau-9,
bygget av medlemmene, startmetoden var slep etter bil.
Aktiviteten var størst i vinterhalvåret da man kunne benytte islagte fjorder og
innsjøer. (Drammensfjorden ved Lierstranda og Steinsfjorden)
Tidlig på 50-tallet fikk klubben sin første faste flyplass på Renskaug i Lier.
Tidligere hadde man kun drevet flyging på isen , men nå kunne man også fly i sommerhalvåret.
Etterhvert skaffet man seg en bue-hangar , som ble satt opp på Renskaug.
Det er den samme bue-hangaren som er flyttet til Hokksund.
Formenn i klubben på 50 tallet var Trygve Opsahl og senere Birger Sørensen.??
LN-GAP Grunau-9
Klubbens første fly var en Grunau-9 , som ble bygget etter tegninger av medlemmene.
|
|
Etter krigen ble flyet bygget ferdig , og registrert den 28.02.1946
Noe av byggingen foregikk visstnok i Børsen lokaler i Drammen.
Flyet ble betydelig skadet på Steinsfjorden 22.3.1950 , men ble reparert og klargjort i 1952.
Rett etter krigen ble det kjøpt en Stöwer militær-jeep , som Tyskerne hadde satt igjen.
Denne ble nå brukt til å slepe flyet i lufta ute på isen.
Flyet var en enseter , så det å lære å fly var en modig affære.Instruksjonen foregikk ved at
instruktøren satt bakpå jeep'en og enten ropte , eller viste tegn til eleven. De kjørte så
fort at flyet kunne balanseres på meien , men ikke ta av fra bakken.
På denne måten lærte eleven å balansere flyet med balanseroret/sideroret , før man gikk et
skritt videre og økte farten for å lære høyderoret.
Egil Linnes var hovedinstruktør i klubben. All skolevirksomhet foregikk på vinteren , hvor man kunne bruke bilslep. Når man hadde greid 4 starter a 20 sekunders friflukt , fikk man A-diplom.
Sommerstid fløy de som hadde fått ABC-diplom og tillegg hadde utsjekk på vinsj. Luftdyktighets-beviset gikk ut 4.4.1958 . Flyet ble lagret og senere skrotet.Slettet 14.6.1962
Flyet ble brukt over en tidsperiode fra 1946 til 1958.
Påsken 1954 skulle man til Møsvann ved Rjukan , og fraktet flyet på en lastebil.
Ved Krekling-undergangen viste det seg at tårnet på flyet var for høyt ,
slik at man måtte ta det av lasteplanet , å bære det igjennom for å komme videre.
Alle påskeleiere ble arrangert på Stensfjorden på 1950 tallet , bortsett fra 1954. Kona til Snorre Kjetilson fikk overtalt klubben til å prøve Møsvann ved Rjukan. Ellers var man på Steinsfjorden hver påske på 50-tallet.Antall deltagere lå på ca. 30-40 stk ,
og deltagerne ble innkvartert på Skarnes pensjonat.
LN-GAD Hütter Hü-17
Flyet ble kjøpt halvferdig fra Gjøvik i 1947 , og ble bygget ferdig av klubben i -48 (I lolkaler på Slippen)
|
Første gang registrert 16.1.1948 . Flyet ble brukt over en tidsperiode fra 1948 til 1952. En pilot var uheldig å treffe et gjerde rett før banen , og havarerte den 26.5.1951. Man kjøpte også et vrak fra Jeløy Seilflyklubb , LN-GAI og brukte deler fra dette under gjenoppbyggingen . Flyet totalhavarerte da det spant i bakken 8.6.1952 , hvor piloten fikk store nyreskader .Det ble slettet 23.2.1956 . |
lærte DFK-piloter å fly hang med Hütteren. Med sin lave vekt var den glimrende til dette.
Hütter-17 var designet av Ullrich og Wolgang Hutter som kom fra Østerrike .
Det lignet litt på Grunau Baby , men var mindre, hadde dårlige vinsj-egenskaper , og var
vanskeligere å fly. I Norge ble det bygget og fløyet 4 fly , før og etter krigen.
Flyet var veldig lite med en vingespenn på bare 9,7 meter, og det veide utrolige 165 kg !!!
Fagverket var i tre og vingen var en "D-tube" med enkelt vingestag. L/D max. 17 ved 64 km/t og Min. synk 0.98 m/s ved 61 km/t. Det er bygget flere hundre fly , mesteparten i klubbregi etter tegninger.
Tallet ‘17’ indikerte flyets glidetall. De solgte kun tegninger , helt til de slo seg sammen
med Schempp-Hirth, som senere bygget 5 stk. som Goppingen 5 . De la til vindskjerm og et hjulunderstell.
Startmetoden hadde til å begynne med vært bilslep , men det var problemer når isen ble dårlig. Etterhvert fikk Håkon Dahler bygget en vinsj , som ble tatt i bruk ca. 49/50. Man utførte også endel bilslep på Renskaug med Forden til Fensholt. Da var det om å gjøre å komme seg inn på hanget ved Storsteinsfjell. Det var stort sett hangflyging man drev med. I 1951 begynte man med prøveslep etter Piper Cub LN-RAG.
Håkon Dahler var den første i DFK som fikk utsjekk på dette , og som da ble godkjent av LV.
Nå kunne man virkelig komme seg avgårde , og finne oppdrift for lengre turer.
Klubben hadde ingen toseter, så man fikk enten tommel opp eller ned av Egil Linnes.
Første utsjekk på flyslep foregikk på isen i en-seter.
Slepelinen var en stål-wire med tykkelse på ca. 4-5mm , og 30 meter lang .
Antagelig fått fra Drammen Slip , som mye annet utstyr. Det måtte jo være billig.
Ca. 1957 gikk man over til nylon/hamp line.
Seilflyging var populært i Drammen/Lier området , og det kom mange unge gutter innom for å lære å fly.
De fleste som kom , var under 20 år. Det var ganske dyrt å fly på denne tiden.
Kr 5 pr. start (inntil 1 time) og kr 1 pr. min i slep. Det var ofte kø på flyene og maxtiden
ble satt til 30 minutter. De fleste kom fort ned igjen.
LN-GBF EoN Baby -49mod
|
Flyet ble kjøpt av NAK og registrert 21.1.1950 .Det ble leid ut til forskjellige klubber, bl.a. Drammen FK. Flyet ble leiet inn i perioden 51 til 54.? Flyet hadde et landingshavari på Lade 26.4.1953 Flyet totalhavarerte på Mjøs-siden ved Lillehammer 19.4.1954 men ble bygget opp igjen av Lillehammer og Fåberg FK. Senere totalhavarerte det på Jørstadmoen den 29.6.1962 Beviset gikk ut 28.6.1968 .Flyet ble skrotet. Bildet er fra flyplassen på Lierstranda , og vi skimter LN-GAD i bakgrunn . |
Kun GBF og GBI ble tatt inn til Norge.
LN-GBI EoN Baby -50mod
|
Flyet ble kjøpt av NAK og registrert 7.3.1951 .Det ble leid ut til forskjellige klubber, bl.a. Drammen FK. Flyet ble leiet inn som erstatning for tapet av Hutteren. På den tiden var det vist dyrt å leie av NAK. Luftdyktighetsbeviset gikk ut 2.5.1964 , og det ble strøket 28.6.1968 , I 1978 ble det gitt til Norsk Flyhistorisk Forening og lagret. I 1992 ble det gitt til Flyhistorisk Museum på Sola ,for utstilling. |
LN-GGF Grunau Baby IIB -43mod
|
Flyet ble kjøpt fra Sverige av DFK og registrert 1.6.1954 . Det ble hentet til Norge av Egil Linnes og Odd Kristensen. Flyet havarerte på Drammensfjorden(isen) 13.2.1955 Dette skjedde under avgang ved at piloten fikk linebrudd og stallet flyet. Flyet tok nedi med venstre vinge først og selv om nesa ble trykt inn , kom piloten uskadet fra hendelsen. Flyet ble bygget opp igjen og fikk påmalt en haikjeft på nesepartiet. Senere totalhavarerte det på Steinsfjorden den 6.4.1958 |
Vanlig istrumentering var Søyle-variometer,hastighet,høyde og kule.
LN-GBU Schweizer SGS 2-8A -40mod
Dette var en 2 seter bygget av stålrør og aluminium. Kjøpt til Norge i 1952 og operert av NAK.
Dette var den første 2-seter medlemmene stiftet bekjentskap med. På Drammens-isen og på
Steinsfjorden i 1954/1955. Flyet totalhavarerte på Kjeller 25.8.56 .
I denne perioden slepte man også med Cornell på en litt uortodoks måte.
Det var ikke slepekrok på flyet. Derfor satte man en mann i baksetet med hooden åpen,
og festet slepelina til et håndtak ute på venstre side av cockpit.
Hvis noe skulle skje , så var det bare å knyte opp lina!!!
Påsken 1954 skulle man altså til Møsvann.Her gikk bla. en Cheverolet lastebil gjennom isen med
flere mann. Men heldigvis gikk det bra. Som nevnt brukte man Cornellen ikke bare til slep ,
men også personell og matriell transport på det over 4-mil lange vannet.
Det var mange skiløpere som med store øyne kunne se Cornelllen fly 2-3 meter over isen med et
fly på slep , og 2-3 mann liggende på hver ving!!!.
Klubben hadde frem til nå greid seg med en 60Hk Cub til sleping, da man kun hadde en-setere.
Dette ble nå et problem da de første 2-seterne kom til klubben.
Klubben valgte derfor å montere inn en 95Hk motor , i LN-RAG.
LN-GAI Scheibe Berfalke IIa -55mod
|
Flyet ble kjøpt av LFK (Kjeller) og registrert første gang 18.6.1956 .I 1960 ble det overtatt av flyskolen på Jarlsberg og operert av NAK. DFK hadde behov for skolefly og leide dette flyet av NAK et sted mellom 1956-57 |
Han solgte flyet til Petter Lindberg som siden har fløyet det ,men nå har det lagret.
Bildet er fra Jarlsberg.
LN-GAL Scheibe Berfalke II/55 -57mod
|
Kjøpt og registrert av Flyvåpenet første gang 25.6.1957 , og operert av NAK Den største forskjellen fra foregående modell , var at sideroret var blitt større. Drammen FK leide dette flyet i perioden 1958-59 Klubben fikk i denne perioden et oppdrag fra Meteorologiske institutt , om å utforske bølger. Dvs. det var egentlig Birger Hansen som ble leid til å fly LN-GAI og siden LN-GAL for å gjøre målinger av lebølger. Flyet hadde med barograph for å måle stigehastighet i ulike høyder. |
Man startet med å slepe Bergfalken inn i bølgen over Lier. Deretter steg man opp til 3000-4000 meter ,
før piloten satte kursen mot Vikersund og gjerne ned igjen Lierdalen.
Flyet var utstyrt med 2 fastmonterte oksygen flasker basert på et 'demand' system.
Enkelte flyvninger kom helt opp til 7-8000 meter.
En annen av klubbens piloter som også deltok på dette var Yngvar Gotås. Han gav ut et lite hefte om le-bølger.
Solgt til Jeløy FK den 21.6.1961 .Totalhavarerte på Gardemoen 31.5.1962
5.3.1965 ble det solgt til Ullensaker FK. Solgt til Nedre Romerike FK den 23.3.1977
Flyet totalhavarerte 22.7.1977 på Fyresdal under landing , da det ble tredd mellom 2 trær.
Flyet ble slettet fra registret 2.3.1983 .Bildet er fra Lier flyplass.
Flytting til ny flyplass på Hokksund
I 1958 fikk man ikke fornyet leieavtalen med grunneieren av Renskaug .
Klubben fikk nå et akutt problem med å finne seg en ny flyplass.
Arnfinn Krog og Kolbjørn Opsahl startet med forespørsler i Hokksund området.
I 1959 ble klubben etablert på Hokksund. Her fikk man leie grunn av søskenparet Birtha og Ole Loe.
Plassen ble opparbeidet på dugnad med noe innsats fra Forsvarets Ingeniørvesen.
Man tok med seg bue-hangaren fra Renskaug , sammen med alt annet utstyr.
Den store bue-hangaren er en forminsket versjon av en tysk hangar fra krigen, som ble montert av medlemmene.
Hangaren var dekket med bølgeblekk-plater og påskrevet ESSO med store røde bokstaver.
Den gang var banen noe kortere en dagens versjon , og det gikk en bekk i baneenden mot kirken.
