|
[ Årene 45-60 | Årene 60-75 | Årene 75-90 | Årene 90-00 ] Flyhistorikk 1945-1960
Forfattet av E.Østerud
Begynnelsen
Drammen Flyklubb
Tidlig på 50-tallet fikk klubben sin første faste flyplass på Renskaug i Lier.
Tidligere hadde man kun drevet flyging på isen , men nå kunne man også fly i sommerhalvåret.
Etterhvert skaffet man seg en bue-hangar , som ble satt opp på Renskaug.
Det er den samme bue-hangaren som er flyttet til Hokksund.
LN-GAP Grunau-9 Etter krigen ble flyet bygget ferdig , og registrert den 28.02.1946 Noe av byggingen foregikk visstnok i Børsen lokaler i Drammen. Flyet ble betydelig skadet på Steinsfjorden 22.3.1950 , men ble reparert og klargjort i 1952. Rett etter krigen ble det kjøpt en Stöwer militær-jeep , som Tyskerne hadde satt igjen. Denne ble nå brukt til å slepe flyet i lufta ute på isen. Flyet var en enseter , så det å lære å fly var en modig affære.Instruksjonen foregikk ved at instruktøren satt bakpå jeep'en og enten ropte , eller viste tegn til eleven. De kjørte så fort at flyet kunne balanseres på meien , men ikke ta av fra bakken. På denne måten lærte eleven å balansere flyet med balanseroret/sideroret , før man gikk et skritt videre og økte farten for å lære høyderoret. Egil Linnes var hovedinstruktør i klubben. All skolevirksomhet foregikk på vinteren , hvor man kunne bruke bilslep. Når man hadde greid 4 starter a 20 sekunders friflukt , fikk man A-diplom. Sommerstid fløy de som hadde fått ABC-diplom og tillegg hadde utsjekk på vinsj. Luftdyktighets-beviset gikk ut 4.4.1958 . Flyet ble lagret og senere skrotet.Slettet 14.6.1962 Flyet ble brukt over en tidsperiode fra 1946 til 1958. Påsken 1954 skulle man til Møsvann ved Rjukan , og fraktet flyet på en lastebil. Ved Krekling-undergangen viste det seg at tårnet på flyet var for høyt , slik at man måtte ta det av lasteplanet , å bære det igjennom for å komme videre. Alle påskeleiere ble arrangert på Stensfjorden på 1950 tallet , bortsett fra 1954. Kona til Snorre Kjetilson fikk overtalt klubben til å prøve Møsvann ved Rjukan. Ellers var man på Steinsfjorden hver påske på 50-tallet.Antall deltagere lå på ca. 30-40 stk , og deltagerne ble innkvartert på Skarnes pensjonat.
LN-GAD Hütter Hü-17 lærte DFK-piloter å fly hang med Hütteren. Med sin lave vekt var den glimrende til dette. Hütter-17 var designet av Ullrich og Wolgang Hutter som kom fra Østerrike . Det lignet litt på Grunau Baby , men var mindre, hadde dårlige vinsj-egenskaper , og var vanskeligere å fly. I Norge ble det bygget og fløyet 4 fly , før og etter krigen. Flyet var veldig lite med en vingespenn på bare 9,7 meter, og det veide utrolige 165 kg !!! Fagverket var i tre og vingen var en "D-tube" med enkelt vingestag. L/D max. 17 ved 64 km/t og Min. synk 0.98 m/s ved 61 km/t. Det er bygget flere hundre fly , mesteparten i klubbregi etter tegninger. Tallet ‘17’ indikerte flyets glidetall. De solgte kun tegninger , helt til de slo seg sammen med Schempp-Hirth, som senere bygget 5 stk. som Goppingen 5 . De la til vindskjerm og et hjulunderstell.
Startmetoden hadde til å begynne med vært bilslep , men det var problemer når isen ble dårlig. Etterhvert fikk Håkon Dahler bygget en vinsj , som ble tatt i bruk ca. 49/50. Man utførte også endel bilslep på Renskaug med Forden til Fensholt. Da var det om å gjøre å komme seg inn på hanget ved Storsteinsfjell. Det var stort sett hangflyging man drev med. I 1951 begynte man med prøveslep etter Piper Cub LN-RAG. Håkon Dahler var den første i DFK som fikk utsjekk på dette , og som da ble godkjent av LV. Nå kunne man virkelig komme seg avgårde , og finne oppdrift for lengre turer. Klubben hadde ingen toseter, så man fikk enten tommel opp eller ned av Egil Linnes. Første utsjekk på flyslep foregikk på isen i en-seter. Slepelinen var en stål-wire med tykkelse på ca. 4-5mm , og 30 meter lang . Antagelig fått fra Drammen Slip , som mye annet utstyr. Det måtte jo være billig. Ca. 1957 gikk man over til nylon/hamp line. Seilflyging var populært i Drammen/Lier området , og det kom mange unge gutter innom for å lære å fly. De fleste som kom , var under 20 år. Det var ganske dyrt å fly på denne tiden. Kr 5 pr. start (inntil 1 time) og kr 1 pr. min i slep. Det var ofte kø på flyene og maxtiden ble satt til 30 minutter. De fleste kom fort ned igjen.
LN-GBF EoN Baby -49mod Kun GBF og GBI ble tatt inn til Norge.
LN-GBI EoN Baby -50mod
LN-GGF Grunau Baby IIB -43mod Vanlig istrumentering var Søyle-variometer,hastighet,høyde og kule.
LN-GBU Schweizer SGS 2-8A -40mod
I denne perioden slepte man også med Cornell på en litt uortodoks måte. Det var ikke slepekrok på flyet. Derfor satte man en mann i baksetet med hooden åpen, og festet slepelina til et håndtak ute på venstre side av cockpit. Hvis noe skulle skje , så var det bare å knyte opp lina!!!
Påsken 1954 skulle man altså til Møsvann.Her gikk bla. en Cheverolet lastebil gjennom isen med
Klubben hadde frem til nå greid seg med en 60Hk Cub til sleping, da man kun hadde en-setere.
LN-GAI Scheibe Berfalke IIa -55mod Han solgte flyet til Petter Lindberg som siden har fløyet det ,men nå har det lagret. Bildet er fra Jarlsberg.
LN-GAL Scheibe Berfalke II/55 -57mod Man startet med å slepe Bergfalken inn i bølgen over Lier. Deretter steg man opp til 3000-4000 meter , før piloten satte kursen mot Vikersund og gjerne ned igjen Lierdalen. Flyet var utstyrt med 2 fastmonterte oksygen flasker basert på et 'demand' system. Enkelte flyvninger kom helt opp til 7-8000 meter. En annen av klubbens piloter som også deltok på dette var Yngvar Gotås. Han gav ut et lite hefte om le-bølger. Solgt til Jeløy FK den 21.6.1961 .Totalhavarerte på Gardemoen 31.5.1962 5.3.1965 ble det solgt til Ullensaker FK. Solgt til Nedre Romerike FK den 23.3.1977 Flyet totalhavarerte 22.7.1977 på Fyresdal under landing , da det ble tredd mellom 2 trær. Flyet ble slettet fra registret 2.3.1983 .Bildet er fra Lier flyplass.
Flytting til ny flyplass på Hokksund I 1958 fikk man ikke fornyet leieavtalen med grunneieren av Renskaug . Klubben fikk nå et akutt problem med å finne seg en ny flyplass. Arnfinn Krog og Kolbjørn Opsahl startet med forespørsler i Hokksund området. I 1959 ble klubben etablert på Hokksund. Her fikk man leie grunn av søskenparet Birtha og Ole Loe. Plassen ble opparbeidet på dugnad med noe innsats fra Forsvarets Ingeniørvesen. Man tok med seg bue-hangaren fra Renskaug , sammen med alt annet utstyr. Den store bue-hangaren er en forminsket versjon av en tysk hangar fra krigen, som ble montert av medlemmene. Hangaren var dekket med bølgeblekk-plater og påskrevet ESSO med store røde bokstaver. Den gang var banen noe kortere en dagens versjon , og det gikk en bekk i baneenden mot kirken. |