(25. sep 2020 /KS)

Naboinformasjon

Drammen Flyklubb er opptatt av å opprettholde et godt forhold til nærmiljøet og de som bor nær Hokksund Flyplass. Hovedsesongen for våre flyaktiviteter er i perioden mai til og med september, med det kan også forekomme sporadiske flyinger utenom disse månedene hvis flyplass- og væreforholdene tillater det.

Det er laget kart som viser foretrukne ruter for inn- og utflyging, avgang- og landingstrening, samt sleperuter. Det er viktig å presisere at de opptrukne linjene er kun ment som en veiledning og ikke en regel. Flyging utenfor de opptrukne linjene er ikke feilflyginger, slik noen kaller det. Variasjoner vil forekomme, blant annet for å unngå konstant støybelastning over et gitt punkt eller område, og som følge av sikkerhetsvurderinger, vind- og værforhold, annen lufttrafikk og skoleflyging. Sikkerhet er ufravikelig slik at det kan forekomme flygninger hvor støyforebyggende tiltak ikke prioriteres.

Drammen Flyklubbs piloter må til enhver tid følge regelverk for norsk sivil luftfart. Klubben har også egne, interne instrukser som må følges. Før piloter utstedes flysertifikater må de gjennomgå grundig teoretisk og praktisk opplæring gitt av erfarne instruktører godkjent av Luftfartstilsynet og Norges Luftsportsforbund. Det stilles også krav til periodisk trening og testing for opprettholdelse av flysertifikatet.

Slepe-, motor-, og mikroflypilotene deltar på ett obligatorisk møte før sesongstart. Formålet er repetisjon av viktige, støyforebyggende tiltak. Dette innebærer blant annet bruk av minimum motorkraft ved retur Hokksund flyplass, samt å variere ut- og innflygningsmønster, så langt det lar seg gjøre, ved en repeterende aktivitet som for eksempel seilflysleping og landingstrening.

Som pilot er det flere elementer som må vurderes før og under flyging, og alt måles opp imot sikkerhet. Vindstyrke og retning, vær, temperatur, rullebaneforhold, rullebanelengden, avgangsvekt og annen lufttrafikk har stor innvirkning. Omkringliggende terreng, bebyggelse og vegetasjon er også avgjørende faktorer. For piloter under opplæring, er det spesielt viktig at læringen foregår grundig og systematisk slik at det bygges et solid fundament for videre læring og trygg flyging. Inntil et visst kompetansenivå oppnås, er det naturlig at nye piloter følger de samme ut- og innflygingsmønstrene. Etter hvert, og med mer erfaring blir det enklere å bevisst avvike fra faste mønstre uten at dette vil påvirke resten av flygingen.

Våre fly

Klubben eier tre motorfly, ett mikrofly og fire seilfly, samt at den er deleier i et annet motorfly. I tillegg til disse flyene er det stasjonert et fåtall privateide motor-, mikro- og seilfly, alle eid av klubbmedlemmer.

Klubbens seil- og mikrofly vedlikeholdes i all hovedsak av klubbens egne teknikere. Motorflyene vedlikeholdes på godkjente flyverksteder.

Til sleping av seilfly benyttes motorflyet LN-DFK (rød farge) og mikroflyet LN-YDM (hvit farge). LN-YDM er et svært støysvakt mikrofly utstyrt med Rotax-motor og tre-blads propell. Motorflyet, LN-DFM (hvitt) fikk ettermontert støydempende eksosanlegg i 2014. LN-DFL (hvitt med røde striper) som primært brukes som skolefly er utstyrt med en støysvak Rotax-motor.

Registrering og lagring av flybevegelser

Klubben har høsten 2016 tatt i bruk et selvutviklet system som lagrer bevegelsene til alle klubbeide fly i nærheten av flyplassen. Systemet er helautomatisk og består av utstyr på bakken og i fly. Det differensieres mellom seilfly, motor/mikrofly og flyets retning. Høyde fra flyplassnivå og opp til 350 meter registreres også. Innsamlede data sammen med et standard kartutsnitt for området viser flyets eksakte posisjon i forhold til flyplass, terreng og bebyggelse. Alle innsamlede data anonymiserer fly og pilot, i henhold til krav fra Datatilsynet. 

Kort om hvordan fly flyr, og avgjørende faktorer for flyging til- og fra Hokksund

Fly må ha en viss fart gjennom luften for å kunne både ta av og lande. Ved avgang (og etterhvert stigning) i motvind vil flyet nå denne hastigheten tidligere, som igjen betyr at flyet vil lette tidligere og bruke mindre rullebanelengde. Når flyet stiger opp vil det samtidig oppnå større høyde pr. tilbakelagte horisontale distanse. For å illustrere: Et fly som tar av og stiger opp i relativt kraftig motvind kan kanskje oppnå en høyde over terrenget på 400 meter 1,5 kilometer fra rullebanen. Ved null vind har det kanskje oppnådd bare 200 meter høyde 1,5 kilometer fra rullebanen. Hvorfor er dette viktig å vite?

Når nye piloter lærer å fly i enten motor- eller mikrofly, lærer de å fly i faste mønstre og høyder, og med (faste) siktepunkter ved avgang og landing. Disse mønstrene er stort sett like på alle flyplasser. Formålet er kontrollert flyt av flytrafikk samt at piloter i andre fly kan ha en rimelig antagelse om annen lufttrafikks bevegelser. Dette er selvfølgelig viktig for å unngå kollisjoner i luften. Et annet viktig moment ved å fly i faste mønstre er at ved for eksempel motortrøbbel så er flyplassen aldri langt unna, og med trening og erfaring øker dermed muligheten til å trygt kunne returnere til flyplassen. Ved større avvik fra de fastsatte mønstrene kan piloten være for langt unna flyplassen eller ha for liten høyde, slik at det ikke vil være mulig å nå tilbake til flyplassen.

Seilfly i slep har samme utfordringen skulle slepeflyets motor feile, eller hvis slepetauet ryker. Er høyden for lav eller distansen fra flyplassen for stor kan landing på et jorde være den nest beste muligheten. For lav høyde og mangel på passende landingsplass kan dermed få katastrofale følger.

Høy lufttemperatur gjør luften tynnere slik at både motor og propell mister yteevne. I praksis vil et fly som tar av under slike forhold bruke lengre rullebane for avgang og stigeevnen vil reduseres. Hvis flyet samtidig har en høyere vekt på grunn av bensinbeholdningen om bord eller passasjerer øker naturlig nok også dette nødvendig rullebanelengde for avgang og stigeevnen reduseres. Seilfly som brukes til øvelse og instruksjon har to seter, og har en egenvekt høyere enn én-seters seilfly. Når et to-seters seilfly med to piloter om bord slepes på en varm sommerdag, kanskje i lite motvind, er det slepende motorflyets stigeevne betydelig redusert. Det vil i slike tilfeller være viktig at sleperuten ikke foregår mot høyere terreng sørøst for Hokksund Flyplass ved avgang østover. Heller ikke en venstre sving nordover over Steinberg i lav høyde er å foretrekke. Grunnen til dette er bebyggelse og manglende, alternative landingsplasser skulle for eksempel slepetauet ryke.

Ved seilflyslep vestover er det langt færre alternative landingsplasser. Typisk sleperute er langs E134, eller en relativt skarp venstresving rett over Eikersenteret retning syd-sydvest over jordene. Skulle det oppstå et linebrudd rett etter avgang vestover, og rett før Eikersenteret har piloten få alternative landingsplasser. På grunn av disse vurderingene er det mye tryggere å ta av østover. I tillegg er ettermiddag- og kveldssola til stor sjenanse ved avgang vestover.

Hvis du som nabo av Hokksund flyplass har øvrige spørsmål eller synspunkt, vennligst kontakt Markus Bjerkan, Leder – Drammen Flyklubb via e-post: leder@drammenflyklubb.no. Dersom du ønsker å snakke med leder umiddelbart, ring mobilnummer 921 25 450, alternativt flyplassjef Per Olav Håre, på mobilnummer 416 12 148.