Forslag til fremgangsmåte for å avklare Cub-saken.

Spørsmålet om gjenoppbyggingen av Army-Cuben etter havariet nyttårsaften har vært et hett diskusjonstema i klubben de siste ukene, og det er stort engasjement blant endel medlemmer. Det er bra, for da kan det hende vi kan finne en løsning. For å komme videre ser jeg for meg følgende fremdrift (mye av dette kan foregå parallelt):

Vi sender et brev til NAK-motorflyseksjonen der vi redegjør for at oppbyggingen er stanset, og varsler at vi trenger litt tid på gjennomgå alle sider ved saken. (brevet er allerede sendt).

Motorflystyret/ kasserer får frem regnskapene for fjoråret, og skaffer en oversikt over utviklingen de siste årene.
Motorflystyret/kasserer stiller opp så nøyaktige kalkyler for flyene som mulig. (andre må gjerne også gjøre kalkyler)
Vi sender ut en invitasjon til alle medlemmer, de vi ber de som kunne tenke seg å være med i en eller annen forpliktende gruppe rundt Cuben om å melde sin interesse (se nedenfor)
Tor eller andre skaffer en oversikt over følgende i forbindelse med en eventuell gjenoppbygging.
Klarer vi å bygge opp flyet innenfor den summen vi har til rådighet?
- Hvilken garanti har vi for at dette ikke blir dyrere?
- Hva har de arbeidene vi allerede har gjort kostet oss?
- I hvilken grad har de forpliktet seg, de som har sagt ja til å hjelpe oss med eller uten vederlag?
- Hva er innstillingen til de som skal legge stor dugnad i oppbyggingen, hvis vi bestemmer oss for å selge når flyet står ferdig fordi vi evt ikke har råd til å ha det? Kanskje til og med til en lavere salgsum enn det det har kostet oss å bygge det opp?
Motorflystyret tar et arbeidsmøte med eventuelle medlemmer som vil være med i en forpliktende gruppe rundt Cuben. Relevante spørsmål å få svar på kunne være:
1. Er det realistisk å få en slik gruppe på beina?
2. Hvordan kan en slik gruppe organiseres, hva slags ansvar og hvilken handlefrihet?
3. Kan vi få noen garantier for at ikke driften av cuben ikke belaster økonomien og er dette ønskelig?
4. Skal vi stille som krav at Cuben gir en avkastning til klubben på egenkapitalen som ligger bundet i flyet?
Motorflystyret gjør den endelige behandlingen, og må i hvert fall gi seg selv svar på følgende spørsmål:
1. Tåler klubbøkonomien at flyet kommer inn i drift som før havariet? Til hvilken timepris og hvor mye flyging kan vi regne med at skjer til denne timeprisen?
2. Hvordan kommer vi ut i forhold hvis vi bruker pengene til å kjøpe at annet fly, f.eks. en C-172?
3. I hvilken grad skal vi føle oss juridisk og moralsk forpliktet til å bygge opp igjen Cuben?
4. Hvis vi sier nei, er vi villige til å ta en eventuell fight med NAK?
5. Finnes det andre måter å drifte cuben på? Kan vi stable en interessegruppe på beina?
6. hvilke forpliktelser er en slik gruppe villig til å ta på seg?
7. Hva gjør vi hvis oppbyggingen blir dyrere enn anslått?
8. pluss resten av spørsmålene ifbm interessegruppa.
9. pluss spørsmålene knyttet til gjenoppbyggingen.

Jeg ser for meg at punkt 7 bør være gjennomført innen 14 dager.

Army-Cub til besvær.

- en innføring

Hvis du ikke er kjent med bakgrunnen og problemstillingen rundt Army-cuben har jeg laget en grundig gjennomgang fra A til Å. Den kan forresten være nyttig lesning for alle som måtte engasjere seg i denne saken, også for alle som mener å vite hva som er skjedd. Jeg har forsøkt etter beste evne å holde meg til kjensgjerningene, men jeg forklarer også hva som er min innstilling.

Bakgrunn

Nyttårsaften havarerte klubbens Army-cub LN-ACF under flyging på ski like ved Lillehammer. Til alt hell kom ingen til skade, men flyet ble så stygt ramponert at forsikringsselskapet har erklært det som totalhavarert, og tilbudt oss å utbetale forsikringssummen minus verdien av vraket og egenandelen. (300 000 - 25 000 - 10 000 = 265 000). Grunnen til at forsikringsselskapet tilbyr oss pengene er at 300 000 ikke er nok til å bygge opp igjen flyet hvis vi skal betale vanlige verkstedsregninger for å få jobben gjort. Det ville kostet i størrelsesorden 450 000 kroner.

Problemstillingen.

I utgangspunktet ville en forsikringsutbetaling ha passet klubben bra, for regnestykket viser at army-cuben har tappet motorgruppa for svært store verdier de siste årene. Årsaken er at det er store utgifter på flyet, og det flys alt for lite. (ca 130 timer pr år.) Foreløpige beregninger viser at flyet de siste årene har kostet klubben minst 200 kroner for hver time den er fløyet. Dermed burde dette være grei skuring? Vi sier ja-takk til forsikringsoppgjøret og bruker pengene til å kjøpe et fly som kan gi mer flyging enn cuben gjorde, og som kunne bidratt i ei sterkt svekket klubbkasse? Dette var i hvert fall spørsmål flere i motorflystyret stilte seg da saken var til behandling.

Men nei, det er skjær i sjøen. Da vi fikk tildelt Cuben for en billig penge fra Forsvaret/NAK for snart ti år siden var det endel betingelser. I hovedtrekk går de ut på at vi kun kan selge flyet til andre NAK-klubber, og en bestemmelse om at vi forpliktet oss til å bygge opp flyet hvis vi havarerer.

Hva skjedde?

Med dette som bakgrunn skulle motorflystyret i Drammen flyklubb avgjøre flyets videre skjebne og innkalte til møte i begynnelsen av februar. Tor Wattum, som har vært medlem i Drammen i en mannsalder, og som også jobber i NAK og har stelt med disse sakene, var tilstede på styremøtet og orienterte om at det var mulig å bygge opp Cuben innenfor den forsikringssummen vi har til rådighet. Det var mulig fordi Tor hadde forhandlet fram gunstige avtaler med et verksted som kunne godta at vi gjorde en del av jobben selv. Tor selv og noen andre klubbmedlemmer har lovet å legge ned betydelig innsats vederlagsfritt eller til minimalt vederlag. Dessuten hadde Tor med seg et vedtak fra motorflystyret i NAK som gikk ut på at Drammen flyklubb ikke hadde noe valg, men var forpliktet til å bygge opp igjen cuben uansett. På denne bakgrunnen besluttet motorflystyret å sette i gang gjenoppbyggingen. Enstemmig - selv om flere følte seg presset til det på grunn av den sterke føringen fra NAK.

"Innblandingen"

Hittil hadde jeg som hovedstyreformann ikke vært særlig involvert i saken, annet enn at jeg fra før var nokså bekymret over den økonomiske situasjonen i motorflygruppa. Da jeg hørte at vi av NAK var blitt pålagt å uansett bygge opp igjen et fly som koster klubben så mye at vi går konkurs hvis det fortsetter, reagerte jeg kraftig. Jeg skaffet tilveie de kontraktene og avtalene vi hadde med NAK om cuben. Der fant jeg fort ut at klausulene det ble henvist til når det gjelder plikten til gjenoppbygging ikke var så krystallklare som noen skulle ha det til. Der sto det riktignok at klubben pliktet å bygge opp igjen flyet ved havari. Men det sto også hva som skulle skje dersom klubben velger å ikke bygge opp igjen. Da skal flyvraket tilbys en annen NAK klubb som sier seg villig til å bygge det opp. Altså er det en mulighet for at vi ikke velger å bygge opp igjen. Det var så langt avtalen, men det finnes en viktigere grunn til at jeg finner oppbyggingspålegget helt urimelig.

NAK er vår interesseorganisasjon som skal være en medspiller på klubbens side. Jeg finner det derfor helt urimelig at vår egen organisasjon skal pålegge en klubb å gjøre økonomiske disponeringer som kan bidra til å sette klubbens økonomi i fare og som ville vært aldeles uhørt i andre forsikringsoppgjør.

Vi er forpliktet å holde flyet fullverdiforsikret. Det vil si å ha en forsikringssum som gjør det mulig å kjøpe igjen et akkurat tilsvarende fly. Det må vi si vi hadde. Markedsverdien på disse armycubene er vanskelig å anslå, men på grunn av klausulen om at flyet bare kan selges til andre NAK-klubber, og ikke er omsettelig i et fritt marked, er neppe verdien mer enn 150-200 tusen kroner. Da er vi i den situasjonen at det koster mer å bygge opp flyet enn det flyet er verdt i markedet.

Hadde vi måttet gå til et verksted og betalt full pris hadde de 270 tusen kronene vi har til rådighet heller ikke vært nok. Normale verkstedpriser er det alle forsikringsselskap forholder seg til (også vårt eget). Men NAK sier altså at flyet skal bygges opp uansett. Hvor går grensen? Her har NAK et prinsipielt dilemma jeg har vondt for å se at de kan komme ut av uten å måtte revurdere sin beslutning. Gjør de det ikke, er det temmelig oppsiktsvekkende i forhold til den rollen de har.

"Motorflystyret satt under administrasjon av klubbens formann?"

Siden det er sterkt delte meninger innen motorflygruppa om gjenoppbyggingen og at vedtaket ble fattet under forståelsen om at vi ikke hadde noe valg, har jeg ment at denne saken må sees på pånytt. Jeg har ikke tenkt å overkjøre motorflystyret i det hele tatt. Beslutningene skal de selvsagt ta helt på egenhånd, selv om jeg forbeholder meg retten til å argumentere. Det jeg vil, er at motorflystyret gjør sine beslutninger på et reelt grunnlag, med alle opsjoner på bordet. Derfor har jeg bedt om at saken blir behandlet pånytt, og for å få en fruktbar prosess legger jeg frem forslaget til fremdrift som er nevnt helt i begynnelsen av dette brevet. Jeg som hovedstyreformann har slett ikke satt motorflystyret under administrasjon, men jeg ser at det gikk litt fort i svingene da oppbyggingsvedtaket ble gjort. Jeg ville ikke gjøre jobben min som formann hvis jeg ikke roper varsku når jeg føler vi beveger oss i en retning der det er j...elig bratt. (jfr. utfor stupet)

Hva skjer nå?

Cuben ble hentet ned fra havaristedet av Tor Wattum. Han har strippet det ned, og motoren er brakt til verksted for test. Etter hva jeg har fått opplyst er det kun gjort endel tester for å se om motoren er skadet etter krasjet, og det er den.

Det er gjort endel avtaler, blant annet for at vi skal kunne bygge opp flyet innefor de rammene vi har.

Kroppen ble kjørt til Sverige for å få et prisoverslag på hva rørarbeidene ville koste. Samme kveld som årsmøtet ble avholdt fikk vi beskjed om at vi måtte si ja eller nei til om de skulle fortsette med jobben, ellers måtte den ut av jiggen og vi mistet plassen i køen. I følge Tor ville de da sette kroppen utendørs der den kunne bli utsatt for vær og vind, og kanskje ruste så mye at den ville bli verdiløs. Formannen i motor, Oddvar Grøstad og jeg ble enige om å svare nei på forespørselen fra det svenske verkstedet likevel, for vi mente at vi måtte ha tid til å vurdere dette nærmere. Å bruke mer penger på vraket ville være meningsløst hvis vi siden bestemmer oss for å ikke bygge den opp. I stedet ville vi forsøke å få verkstedet til å få flyet under tak, og heller bruke litt tid på å hindre at rustskader fikk utvikle seg.

Dagen etter fikk jeg vite at flyet likevel var satt i jiggen og arbeidet påbegynt etter ordre fra Tor. Hans vurdering var etter det jeg kan skjønne at han ikke kunne sitte å se på at kroppen ble ødelagt. Jeg klarte ikke å få tak i Tor den dagen, men jeg fortalte lederen i NAKs motorflyseksjon, Aleksander Gjems, at dette ikke var klarert med klubben og at vi ikke kunne svare for de nye påløpte utgiftene hvis vi bestemmer oss for ikke å bygge opp igjen.

Lar dette seg løse da?

Lederen i NAKs motorflyseksjon, Aleksander Gjems og jeg hadde en lengre samtale fredag 1. mars, der jeg klargjorde hvordan vi tenker. Han innrømmer at motorseksjonen ikke har realitetsbehandlet oppbyggingsaken fra Drammen, men at vedtaket om at Drammen FK må bygge opp Cuben'n var basert på at to andre klubber i tilsvarende situasjon var blitt pålagt det samme. Min reaksjon er at to feil tidligere ikke automatisk bør føre til at det gjøres feil for tredje gang.

Gjems mener klubben har en forpliktelse til å bygge opp vraket, men vi er blitt enige om at det er en diskusjon vi får ta i etterkant. Så vidt jeg har forstått er han enig i at først må Drammen Flyklubb utrede hvilke muligheter vi har til å få Cuben i drift igjen, inklusive en egen Cub-gruppe. Deretter får vi sette oss sammen med NAK for å bli enige hvis det går an.

Han er imidlertid klar over at jeg er rykende uenig i kravet om oppbygging og han har signalisert at hvis vi har gode argumenter så er han og seksjonstyret villig til å ta noen ærlige runder med oss om det.

På årsmøtet sa jeg at jeg hadde snakket med NAKs generalsekretær Tore Båsland om saken. Han er i tillegg også mangeårig medlem i Drammen. Hvis noen på det årsmøtet oppfattet det dithen at Tore nærmest hadde gitt oss carte blanche til å gjøre hva vi ville, så har jeg eventuelt utrykt meg klønete. Det er feil. Jeg tror alle skjønner at dette ikke er noe Tore B. kan bestemme. Det er seksjonstyrene i NAK som bestemmer, og Tore B. er jo som medlem av Drammen sannsynligvis også i habilitetsproblemer. Men Tore og jeg hadde en lengre samtale om saken, og han ga utrykk for at han hadde stor forståelse for argumentene om at krav og pålegg fra NAK ikke måtte være slik at de setter klubbens økonomi og fremtid i fare. Han sa også at motorflystyret først må bli enige om hva de vil, og så får vi ta opp saken med NAK etter hvert.

Til Gjems har jeg sagt at vi trenger drøye 14-dagers tid på å finne ut av dette. Det tror jeg vi skal greie.

Jeg har tre mål i prioritert rekkefølge jeg håper vi kan tilfredstille:

Vi må få til en løsning som er økonomisk forsvarlig.
Vi må få til en løsning som tilfredstiller ønskene fra så mange av klubbens medlemmer som mulig
Vi må få til en løsning som ikke fører til "vondt blod" mellom medlemmer og mellom klubben og NAK

Huff! Dette ble langt, men jeg føler det er viktig.

Med vennlig hilsen

Raymond Dalen

Formann, Drammen Flyklubb.