“De Gaulle approach: N11765 cleared for ILS RW07. Contact Le Bourget tower on 118.2”.

Pilot in Command John A. Johansen dro til Paris lørdag 9. juni med undertegnede i høyresetet på det mange vil kalle en ”voksen guttetur” (pga IFR flightplan - ikke alderen!). For en seilflyspire som meg blir slikt selvfølgelig en opplevelse, selv om skikkelig flyging i termikk trekker mer. Men IFR-flyging fra cockpit er skjeldnere…

Men dette var jo ikke noe hokus pokus. Første leg’en gikk fra Notodden til Sylt i flott VFR-vær. Filing av IFR flightplan er en ”formalitet”. John er forberedt med alle IFR-kartene og innflygningskartene til en haug flyplasser. De sannsynlige flyplassene i en perm, resten i 2 solide bunker. Og i tillegg har vi JeppView på Laptop så det skal ikke stå på kartene!

2h10’i FL80. Ikke noe spesielt, bortsett fra at ATC passet på oss hele veien og vi kunne ikke bestemme ruten helt selv. Vi kan telle båter over Skagerak. Greit å ha båtene synlige fra stor høyde, men her er det ingen stor fare med eksostemperaturen... Er skogen ved Kongsberg bedre?

På Sylt er det en flott flyplass og enda flottere strender. Godt vær, litt konsert ute, grillet lamm og pils mens sola sklir på skrått ned mot horisonten -behagelig. Klubbtur hit?

Resten av kvelden går med til forberedelsene for neste dag, 2 leg’er: Vær, vær og atter vær. Fra 2 kilder på nettet og fra meteorologen på Blindern. Vurdering av været, vurdering av ruter. Til slutt filing av flightplan. Sylt – Lille – Paris Le Bourget. Solid IFR-vær, men neppe CB’er og ingen fare for ising så dette er IFR for småfly.

Natten gav god hvile og før frokost var det rett på nett igjen, deretter Blindern. Lavt skydekke i Lille, 200 - 300’, er for lavt å planlegge med og det er ganske langt til nærmeste alternativ med god skybase. Vi flyttet mellomlandingen til Rotterdam med Ostende som alternativ for begge leg’ene. Re-filing av flightplan med påfølgende frokost. “Vår” nye Cessna 206 turbo med G1000 instrumentering sto og ventet akkurat slik vi fortøyde den kvelden før. Fuel og opp i lufta.

Trafikken på radioen gjennom luftrommet ved Schippol var hektisk for å si det mildt, deretter nedstigning mot Rotterdam gjennom skyene. For meg var det en førstegangsopplevelse ikke å kunne se noe ute før rullebanen dukket opp rett forut under lavt skydekke. Det kiler litt i magen og jeg passer manisk på eksostemperaturen foran turbininntaket. Seilflygere er bare litt desperate når det gjelder motorer…

Fuel og opp igjen. Stoppen tok en time og hadde vi hatt dårlig tid kunne vi klart det på en ½ time! ”Woody 1B Departure”, nå føler vi oss som en av gutta!

Begynner å bli vant til å fly gjennom skyer nå. Oppe er det følelsen av VFR on top - det dukker jo alltids opp noen hull. Her kan man ikke fly planlagt VFR i dag, men i nøden spiser fanden fluer og hullene ser etter hvert brukbare ut. Komfortabel med situasjonen. I Paris er det tett trafikk, akkurat litt mer enn på Hokksund. Haugevis med uforståelig fransk på radioen. Men med oss snakker de forståelig engelsk. Vi har planlagt alle mulige kart – ikke godt å vite hvilken rute franskmennene tar oss inn på. Akkurat nå er det kanskje kjekt å være to. Er blitt så vant til skygjennomganger nå at skuffelsen dukker opp: Vi var under skyene før vi var på localizer! I tåka skimtes Eiffeltårnet og Triumfbuen. Under oss er det ”solid” by. Eksostemperatur OK…

Flyet avlevert hos Cessna og parkert sammen med en masse Citations og en ny Cessna Mustang. Ikke tid til Paris, bare taxi til Orly. Definitivt den farligste leg’en.

Totalt 6,5 timer på 3 like lange biter. Lørdag ettermiddag til søndag kveld. Og DFK har et klubbfly som kan dette. Akkurat dette! Og det er virkelig ingen hokus pokus. Men nå gleder jeg med til å fly seilfly igjen...

Tekst og foto: Andreas Mohr (juli 2007)