Estrella Sailport

Dagen i dag er lørdag 5.juni 2004, og etter en lang reise har jeg nå fått hvilt ut. Jeg spiser en god amerikansk frokost før jeg setter meg i bilen "inbound Estrella Salirport". Etter å ha rotet litt med veivalget ankommer jeg endelig flyplassen. Temperaturen er omring 40-45 grader celcius men heldigvis er luftfuktigheten relativt lav. Estrella Sailport er et profesjonelt seilflysenter med totalt 14 fly. De fleste amerikanske, med unntak av 2-to stk Grob 103. Jeg blir møtt av vennlige seilflyentusiaster når jeg går inne i lokalene. Det er både fly og instruktør  ledig og Jason, en instruktør med 2500 timer, skal vise meg hva Phoenix Arizona har å by på av seilflylandskap.

Vi går bort til flyene og vi skal fly Grob 103. Jeg har flydd flyet én gang før og kjenner flymaskinen som en stor og tung "kladeis". Det blir utdelt vannflaske og vått håndklede ved grid'en. Håndlekdet er ikke bare for å kjøle ned anskiktet, men alt som blir brennende varmt i cockpit som f.eks. beltespenner, knapper, håndtakere etc. Jason forteller at han har fått brennmerker av beltespennene én gang tidligere. Advarselen tas til etterretning og piloten i forsetet kjøler ned alt som er metall! Grob'en er hverken utstyrt med el/audi-vario eller radio selv om grensen TMA'en til Phoenix går rett utenfor. Jeg setter derfor min hele og fulle tillit til Jason under flyturen.

Slepeflyet er som vanlig Piper Pawnee. Etter en norsk avganssjekk tar vi av fra noe som ligner mer en taxebane enn flystripe. Det er én asfaltstripe og to sandstriper på flyplassen. Slepeflyet setter retning mot en fjellkjede som strekker seg nordover fra flyplassen. Det er som
regel gode forhold langs denne fjellkjeden. Ved denne årstiden er det alltid blåtermikk. Cumulus sees kun om våren og høsten. Siden det ikke er radiokommunikasjon mellom flyene viser Jason slepeflygeren hvilken vei vi ønsker å slepe ved å "dra i halen på pawneen". Morsomt!

Vi løser ut i ca. 3000 fot og starter reisen nordover langs fjellkjeden. Jason tar over og flyr de første minuttene til vi har funnet den første termikkbobla. Ferden går farlig nærme fjellsiden, men Jason gjør ikke annet en dette dag ut og dag inn, så jeg stoler på at dette er
forsvarlig. Det slår meg at sikten er ganske dårlig. I horisonten sees en salig blanding av støv, sand og forurensing som gjør sikten dårligere.

Termikken er svak i dag og vi stiger med ca. 2 fot pr. sekund de første minuttene. Termikken viser seg sterkere i høyden og øker gradevis til 3 fot pr. sekund. Etter en stund er vi i ca. 5500 fot og vi setter nesen ytterligere nordover. Vi finner et par gode bobler underveis og ved enden av fjellkjeden er vi så langt at vi ikke kan gå lenger nordover. Grensen til Phoenix TMA er like bortenfor og det forstår jeg da en Airbus 320 suser baren et par kilometer bortenfor i samme høyde. Jeg har aldri vært så nære et passasjerfly med seilfly før, men Jason forteller at dette er helt vanlig og at delingen av luftrommet forløper helt problemfritt. Kanskje LT kan lære noe av disse gutta!?

Ved enden av fjellkjeden tar vi dagens beste boble med ca. 2-4 fot pr. sekund opp til 6000 fot. Vi setter nesen sydover igjen og flyr nesten hele turen i 80 knop til vi er over flyplassen igjen. Der møter vi en Pegasus som ligger litt høyere enn oss og videre sydover ser vi såkalte "Dust devils" som markerer termikken tydelig med sandsøyler som strekker seg oppover. Jeg begynner å bli sliten etter bare 1 time i luften. Det er utrolig varmt og alt vannet mitt er drukket opp. Jeg bestemmer meg for at dette får holde for denne gang, og vi går inn for landing og avslutter turen.

Det var kanskje ikke den beste dagen å fly seilfly på i Phoenix men allikevel en flott opplevelse. Landskapet er fantastisk og byr på mange flotte seilflyopplevelser om forholdene er de rette. Det blir fløyet masse strekk, og senest dagen i forveien ble det fløyet tur/retur Tuscon, som er en bra bit lenger sydover. Etter å ha betalt $175 (uff uff!) for hele flyturen setter jeg meg fornøyd (med unntak av prisen) i bilen, slår på aircondition, og setter nesen "hjemover" til hotellet for å fortelle mine seilflyvenner i DFK om hvilken fantastisk dag dette har vært så langt!

Link: Estrella Sailport

Tekst og foto: Tom-Roger Stensberg