[ Introtur motorfly - seilfly | Teorikurs motorfly | Funksjonshemmede | Nabokontakt ]

Videre på vei opp mot flyplassen passerer jeg et par karer som er til fots. Det er Anders Bjørnestad og Anders Skifjeld. De har ryggsekker og solbriller og har retning Langebru. Jeg tenker det er da utrolig til spreke folk som går tur her i ødemarka, men sola skinner så det er vel en mening med det. Dessuten er jo seilflygere gjerne litt sprekere enn normale folk - som meg.

 

Vel framme på flyplassen må jeg ta ut LN-ASF av hangaren, den står foran Katanaen. Først da legger jeg merke til at LN-DFK ikke er der. Pokker! Anders og Anders har selvsagt satt igjen bilen her og gått til Langebru for å ta bussen til Notodden. De skal hente LN-DFK fra ettersyn. De synes sikkert det var veldig sympatisk gjort av meg å ikke plukke dem opp og kjøre dem!

 

For ordens skyld sjekker jeg været på PC-en. Prob 30 for snø rundt Gardermoen på ettermiddagen men ellers bare velstand rundt min korte rute. Og det ser jeg jo ut av vinduet også. Det er en stund siden jeg har vært på Kjeller og endel prosedyrer er endret. Jeg har ikke tenkt å erte på meg noen og leser driftshåndboka som er laget for bruk av Kjeller. For å benytte Kjeller må man ha en tillatelse på forhånd (PPR). Den kan gis av tårnet, flyplassjef eller verkstedene på plassen. Ringer Aeromech på Kjeller og ber om å få tildelt et PPR-nummer - og det får jeg.

Foto: Espen Dahl

Fyller opp bensintanken og utfører daglig inspeksjon på flyet. I tillegg til oljenivå skal også nivå på kjølevæske sjekkes. Rotax 912S motoren har væskekjølte sylindertopper så dette er et viktig punkt. Oljen vi benytter er samme type som brukes på motorsykler, olje for vanlige flymotorer skal ikke benyttes.

 

Tar av på bane 28 med sola i ryggen og svinger venstre mot Mjøndalen. Skrur på kart GPS-en, ikke det at jeg trenger den, men det er litt morsomt å bruke for en gadget-freak. Flyr fra Mjøndalen retning Kjeller. Ground speed er 112 knop i 2500 fot. Været er helt nydelig og Katanaen er en nytelse å fly. Passerer over fjorden mellom Nesoddlandet og Sandvika. Det ligger is utenfor Sandvika. Lurer på om isen ville holde ved en nødlanding? Har ikke tenkt å finne det ut og jeg stoler på Rotaxen som brummer foran meg. Det var en av de tingene som jeg var spent på med dette flyet - men nei, det låter ikke som en hardt presset symaskin.

Foto: Anders Bjørnestad

Flyr over Oslo og melder meg på Kjellerfrekvensen før jeg kommer til rapporteringspunktet Lutvann. Får melding fra Kjeller om at QNH er 988, rwy30 in use og runway free. Det er overraskende lite trafikk på Kjeller og jeg flyr en left downwind 30 og rapporterer "Key point". (Man skal rapportere "Key point" eller "Entry point" på Kjeller ref driftshåndboka). Det er helt vindstille så landingen er ingen stor utfordring og jeg takser fram til Aeromech. Der møter jeg to hyggelige karer som umiddelbart begynner å jobbe på Katanaen. Det er et par små garantireparasjoner og det tar bare en knapp time å få det fikset.

 

Etter en ekstra grundig sjekk av flyet før avgang prøver jeg å kontakte tårnet. Tårnet på Kjeller er egentlig en miltær informasjonstjeneste og ikke alltid bemannet. Det er ikke noe svar nå så jeg sender blindt. Etter avgang skal man etter gjeldende prosedyre klatre rett fram i baneretningen til 2000 fot og deretter svinge rett mot destinasjonen. Katanaen klatrer som en heis og jeg har 1100 fot pr minutt på 65KIAS. Jeg setter kurs over Oslo og kikker ned på postgirobygget hvor mine kolleger svetter(?) foran PC-ene sine. Turen over fjorden er like nydelig og jeg er alt for tidlig tilbake på Hokksund.

 

På radioen hører jeg LN-DFK melde seg på Hokksund-frekvensen, De har blant annet tatt en avstikker til Norefjellområdet og er "inbound Hokksund". Jeg håper Anders S. og Anders B. ikke er sure på meg og drister meg til å spørre om de har digitalkamera med - og det har de. De har tatt mange fine bilder av fly i lufta før (se galleriet vårt) og jeg vil gjerne ha noen bilder til websidene. Vi blir enige om en prosedyre og møtes på avtalt sted. Anders S ber meg throttle tilbake slik at han kan ta meg igjen, og jeg smiler litt for meg selv. Dette er en effektiv konstruksjon - selv om noen kaller denne typen design "egg på en pinne". Anders S legger seg fjellstøtt på min venstre side og Anders B tar bilder fra Robin`en.

Foto: Anders Bjørnestad

 

Etter landing blir utfordringen å finne en måte å "stable" flyene på. Med bare en hangar har vi ikke plass til alle flyene under tak og det er en utfordring å få mest mulig innenfor hangaråpningen. Vi skal jo også passe på at det ikke kan bli skader ved bakkehåndtering, vind osv. I dag er vi fire som kan hjelpe til og da går alt mye greiere.

 

På sine eldre dager satt min bestefar ofte og så utover den blikkstille fjorden og sa ettertenksomt "verdifulle dager". Og det er akkurat en slik dag jeg har hatt i dag, og jeg tror alle andre som har en lidenskap for flyging vet godt hva jeg mener.

[ Hokksund Flyplass ENHS | PPR | Kontakt oss ]