(15. nov. -97 /JV)

Når F konverteres til I

Instruktører er en av flyklubbens viktigste personer i den daglige driften. Instruktørene får sin sluttutdannelse på Elverum, men før man svinger inn til Ole Reistad Senter for ett lengre opphold er det mange stadier som er tilbakelagt.

Årets instruktørkandidater var Jon Vedum og Erling Markussen. Vi fikk tildelt det ærefulle oppdraget allerede på høsten året før. Forberedelsene med å sette seg inn i «instruktør rollen» startet øyeblikkelig, for å sikre et best mulig nivå frem mot opptaksprøven. Raskt ble det klart at forberedelsene kunne deles inn i tre hovedbaser. Praktisk flyging fra baksetet, teoretisk ved at vi underviste i teori og minst like viktig de mentale forberedelsene. Vår utdannelse ble delt i to faser. 0-kurs (opplæringskurs), og I-kurs (instruktørkurs). 0-kurset ble gjennomført på Hokksund. Nå skulle vi trenes i å fortelle synkront med flyets bevegelser. I utgangspunktet høres dette ut som en meget lett oppgave, men de 12 flytimene som var satt av til denne treningen kom meget godt med. Alle setninger og fraser ble pusset ned til et minimum av ord, og et maksimum av mening. Parallelt med denne flygingen fikk vi gleden av å lede vinterens teorikurs, hvor vi fikk brynt oss på den praktiske biten foran en klasse og alle deres spørsmål.

Våren kom og tiden var inne for å bevise at tankevirksomheten på det mentale plan, teorien fra bøker og praksis fra flygingen sto i samspill og at den var på et tilfredsstillende nivå. Vi skulle nemlig reise til Elverum for å avlegge vår opptaksprøve. Vi ble testet i «reel» instruksjon og flygeteori. Teoriprøven oppfattet jeg som den verste biten. Prøven gikk over tre timer og innbefattet alle fagene til seilflysertifikat. En overnervøs skolesjef og en neglespisende klubbformann fikk det som de ville, deres økonomiske satsning på oss hadde gitt resultater, og billett merket Elverum 97 ble bestilt!

Årets instruktørkandidater på Starmoen. Foto: Mattis Thørud.

Vi var kommet gjennom nåløyet, trodde vi. Skivebom på bortebane er peanuts i forhold. Maken til hardkjør er ikke å oppdrive i Norge, etter min mening. I-kurset hadde for meg ikke fått en helt klar ramme, men den ble spikret allerede den første kvelden. Her skulle vi tidlig opp, spise når det var tid, følge undervisningen i klasserom, lede undervisningen, avholde værmelding, vaske gulv, lese på gjennomgått teori og som om ikke det var nok så skulle vi helst fly en og en halv time hver eneste dag for å nå vårt mål. Som i alle situasjoner så blir det en løsning, og slik ble det for oss også, selv om jeg knapt rakk å legge merke til det, og vips så var første uke over.

Andre uken ble en spennende periode, for da ble vår rolle mer korrekt. Vi fikk reelle elever som vi skulle undervise. Dette føltes på mange måter som en lettere oppgave, og jeg vil påstå at mange av oss leverte et bedre produkt til våre elever enn til instruktørene på kurset. Vi fikk mye igjen for tiden på Elverum, både menneskelig og faglig. Jeg håper derfor at mange av mine klubb- kamerater får gjennomføre et sommer drillkurs på Elverum. Årets kull bestod med karakteren I-blank.

Etter at nesten tredve timer på vingene uten økonomiske utgifter er det klart at en må gjøre en innsats. Det var på forhånd avtalt at vi skulle lede årets ABC-kurs på Hokksund. Dette kom som en fin avslutning for oss og en bra begynnelse for klubbens nye medlemmer.